Kristin`s blogg

Tenker litt på hva jeg legger ut og skriver om i min blogg, på vår hjemmeside.
Det går liksom ingen rød tråd i det jeg skriver om. Ikke sånn «interiørblogg» eller «syblogg» eller en annen spesiell greie. Selv om mye er DIY.  
Jeg er litt sånn «all over the place» jeg!

Noen ganger kan jeg sette ned tanker rund det politiske liv, og det som engasjerer meg. Og jobb.
Men du veit – jeg har jo ikke bare en jobb heller, jeg har jo to. To veldig ulike også.
Å være sekretær i Fellesforbundet på dagtid, og få jobbe med mennesker og deres utfordringer (fysisk stort sett da) på kveldstid, gjør at jeg får utfordret flere sider med meg selv. På den måten er jeg veldig heldig!
Så har jeg vel egentlig aldri hatt noen spesiell hobby – ingen sånn «stikker på trening» to kvelder i uken. Eller en sånn «se hva jeg har bakt» for 5. gang denne uken.
Nei, jeg er mer sånn «i dag har jeg sydd en jakke» og i morgen «tror jeg tar meg en tur på skauen jeg», før jeg plutselig finner ut at jeg skal bake eller lage en god middag. Eller male og pusse opp hjemme (det gjør jeg jo ganske ofte, eller hva??)
Men ofte ender det meste med at jeg tar et bilde og skriver litt om det på bloggen.
Kanskje det er bloggen som er den røde tråden min – at det å bruke ord og dvele ved det jeg har gjort, er som er et slags mål for meg?
Aner ikke – det bare er sånn. Jeg elsker å skrive, har alltid gjort det. Ord er fint. Ord er viktig.

Oppsummert kan jeg vel si at jeg er ganske allsidig – er jeg ikke det da? – ikke spesialisert på en retning, men veit kanskje litt om litt mye.
Jo, jeg tror det blir riktig. Sånn der omtrent. 

Jeg tilbringer (litt) mye tid på sosiale medier – SOME – om dagen, da jeg promoterer og jobber for økt aktivitet på Facebook-siden til min arbeidsgiver Fellesforbundet avd 6.

Altså, jeg er mye på SOME hele tiden jeg – på Facebook, Instagram og ikke minst her, vår egen side og min blogg.
Det som er annerledes denne gangen er at jeg forsøker å nå ut til mennesker med andre interesser enn det jeg er vant med – våre medlemmer og følgere som er interessert i det Fellesforbundet står for, og jobber for.

Hva skal man legge ut? Hva vil de lese – hva skiller oss ut i mengden av nyheter og innlegg?
Vi i avdelingen har hele tiden lagt ut og delt nyheter og saker som er arbeidsrelatert så klart, i tillegg til innlegg om hva vi deltar på av ulik karakter.
Noen innlegg skaper engasjement, noe gir ingen tilbakemelding av noe slag.
Hvordan kan vi så vite hva slags innlegg våre leser faktisk vil ha da?

Etter noen år med egen blogg og hjemmeside, aner jeg jo konturene av hva som skaper mest engasjement. Min erfaring stemmer godt med de tilbakemeldingene vi får fra journalister f.eks. – i forhold til hva de ønsker å skrive om i sine medier, og hvilke saker som skaper engasjement.

Innlegg med personlig innhold engasjerer mest.
Innlegg der man viser et ansikt, og gir noe av seg selv – innlegg der leseren kjenner seg igjen i innholdet. Vi ønsker alle å lese om menneskene bak sakene.  

Dette har jeg forsøkt å utnytte for å få opp engasjementet og få flere «likere» på avdelingens side den siste uken.
Jeg har derfor laget en liten presentasjon av oss fire som jobber i Fellesforbundet avd 6. Jeg skriver kort om jobben vi gjør, og har lagt til et bilde i innlegget. Ikke mye tekst, bare nok til at dere alle skal vite at vi jobber for dere.
Av alle innlegg vi har hatt på vår Facebook-side, er dette de innleggene som skaper mest engasjement!
Det er gøy. Men det er også litt skummelt. Å være en i mengden er ikke farlig, men å være den ene blir plutselig litt mer skummelt.
Å skrive om oppgaver, ting jeg lager når jeg er privat eller om hus og hjem – det føles trygt. Det er kjent. Når det nå blir direkte på person – der alle skal vurdere meg (også) blir det straks mye mer skummelt.
Men det er det folk vil ha – da er det det folk får.

I dag er det altså min tur til å vise fjeset på «fjeseboka», og jeg kjenner på ubehaget. Eller kanskje er det bedre å bruke ordet sjenansen, ikke ubehag. Usikkerhet for reaksjoner på innlegget. Når det ut, ser de det, ser de MEG?
Vel, det er vel strengt tatt ikke meg de skal se, men jobben jeg gjør. Og skal gjøre. Og den er jeg ikke usikker på, den veit jeg at jeg liker å gjøre.
Det får briste eller bære – nå er jeg der ute. Fellesforbundet avd 6. Jobben min.
Har du lyst til å se, er det bare å åpne fjasefjeseboka og lese da. Kanskje til og med dele og hjelpe oss å nå de alle – de som liker det Fellesforbundet, og jeg står for. 

Jeg har bursdag jeg. I dag har jeg bursdag. I dag er jeg 53 år. Ikke 52 som i går, men 53 år. 

Rart det der, hvordan man blir ett år eldre, sånn over natten bare.

For du trodde kanskje at jeg presenterte meg som 53 år i går?? Neida, da var jeg bare 52 nemlig!

I fjor ved disse tider var jeg visst både 56 (!!) og 53. Andre måtte rette på meg og få meg inn på riktig spor. Blant annet min mor, som litt strengt kunne minne meg på at jeg ble faktisk født i 1967!
Men det var en liten digresjon – en intern og familiær litt artig «ting»

Fra tid til annen tenker jeg på dette med alder. Er alder bare et tall?

Det er ingen tvil at jeg fremdeles føler meg akkurat lik som jeg følte meg for 10 år siden. For 20 og 30 år siden. Men det er inni. Utenpå kan jeg nekte så mye jeg bare vil - jeg er og blir ett år eldre for hvert år som går. Som en lege sa til meg en gang - alt går sørover veit du. Javel.....?
Jeg har de samme følelsene – jeg er glad, barnslig. Fornuftig når jeg må og fullstendig ufornuftig når jeg ikke må. Jeg føler kjærlighet, sorg, lekenhet - og har enda behov for å utforske og lære.

Så hva er da endret?
Hva er annerledes med å være 53 kontra f eks 23?
Mye. Det er alt jeg kan si. Jeg er fremdeles den samme, men mye er annerledes.

Som 23 åring – eller 15, eller 33 for den sakens skyld – var jeg en annen person enn i dag. Jeg var mye mer usikker på meg selv, og verden rundt meg. Jeg hadde fremdeles ikke funnet fotfestet, og jeg levde i en litt «kaotisk» verden.
Skal ikke bli personlig – det er ikke nødvendig. Vil bare illustrere at jeg var litt sånn «all over the place». Litt sånn «hvem er jeg» og «hvorfor» på en måte. Ung rett og slett – og slitsom, for både meg selv og de nærmeste.
Jeg gruet for hver bursdag, og hatet å bli eldre. Akkurat det kan jeg vel si at jeg fremdeles sliter litt med, men veit det er fullstendig tullete - tatt i betraktning at alternativet er så mye verre….. (ler)

I dag – en voksen kvinne.

Jeg står (forholdsvis) støtt på egne bein, og jeg lager mine egne spor. Jeg har min egen karriere, og jeg har lært meg – the hard way – hvilke kamper jeg skal ta, og hvilke jeg skal la være og la noen andre ta.

Jeg er nå – som før – alltid villig til å gå i bresjen for det jeg tror på og som for meg er viktig, men jeg trenger ikke gjøre det hver gang lenger.

Jeg har en jobb jeg liker svært godt og en bi-virksomhet jeg pusler med innimellom. Når det er tid for det syr jeg litt og koser meg med at fingrene mine har noe å holde på med.
Det er godt når hodet skal få litt hvile.

Jeg har et trygt og godt ekteskap med en flott mann, og barn jeg elsker mer enn noe annet i hele verden. Mine øyenstener, mine gull. Jeg er til og med så heldig å få oppleve og være bestemor, og da er liksom sirkelen hel.

Hvis jeg nå samler trådene, og oppsummerer denne lille tankerekken – så er jeg vel ganske fornøyd med å ha nådd 53. Tilfreds tror jeg er rette ordet.
Og takknemlig. Takknemlig for de som holder ut med meg. Takknemlig for alt livet serverer, og fornøyd for at jeg har tatt sjansen og grepet noen av mulighetene som har kommet flytende min vei.

Det er godt å være 53. Ferdig snakka.

 

Kristin, 53 år

I dag skal jeg (kanskje igjen?) skrive litt om meg sjøl og CryoKlinikken. Kristin – hva hun gjør, og hvorfor hun gjør det.  


Da jeg i 2016 kjøpte mine apparater og startet opp CryoKlinikken Modum, gjorde jeg det fordi jeg har en generell interesse for helse. Fordi jeg ønsket å hjelpe. Og det gjør jeg fremdeles.
Ikke nødvendigvis med slanking og kosthold – men den helsemessige effekten av behandlingen jeg kan gi.
Helse er hele kroppen – fysisk og mentalt. Dette er viktig!

Mange har et problematisk forhold til egen kropp, og da særlige områder på egen kropp. Dette er ofte årsak til sjenanse og lavt selvbilde. Og uansett om vi andre synes de er fine som de er, er måten man ser seg selv veldig subjektiv. Den subjektive følelsen er også viktig å tenke på i mine behandlinger, da det er DU som kunde som bestemmer over dine følelser. Min jobb er å jobbe sammen med deg, for at du skal gå ut av klinikken min med et litt annerledes syn på deg selv – selvfølgelig fysisk, og gjerne mentalt.
Mine kunder ser at det kanskje ikke er så mye som skal til – en liten kul på magen blir mindre, en stor mange krympes og løftes, rynker blir mindre synlig og slapp hud i ansiktet blir kanskje strammere.
Noen får hjelp til å komme i gang med et litt annet kosthold, og lyst til å bevege seg for å komme i bedre form. Det er utrolig hva litt fellesskap og en god samtale uten at noen dømmer kan gjøre!

Jeg pleier å si at jeg kan hjelpe de i gang – et spark bak – så tar de det meste av jobben selv.
Det sier seg jo selv – at når før- og ettermålet rundt magen f eks viser minus 4 cm på kun èn behandling, får man jo lyst til å gjøre mer!
Og det er akkurat dette som er så utrolig gøy, og veldig givende for meg som behandler!
Bilde før og etter behandling, og mål før og etter hver behandling. Man SKAL se resultat etter HVER behandling, og det gjør vi.
Jeg har kun hatt EN kunde uten resultat på første behandling – da skal man heller ikke betale noe. Bare så det er sagt, for yrkesetikk er svært viktig i min salong!

En behandling jeg er særlig glad i å gi, er acne-behandling. Spesielt på unge mennesker!
Den gir så gode resultater, og det er kanskje den behandlingen som jeg ser betyr mest.
Hormoner som fyker rundt i kroppen, og man er i en særlig alder for å se kritisk på seg selv. Da er det godt å kunne slippe å tenke på kvisene i panna, arrene de lager i kinnene – eller alle blå/lilla merker etter tidligere utbrudd. Strøm og gode behandlende oljer utretter mirakler på arr og utbrudd.   
Jeg har alltid gråten i halsen når vi ser på og sammenligner bilder fra før første behandling, og etter siste behandling. De blir alle så fine, og de er så takknemlige!
Jeg skulle gjerne hjulpet dere alle, hver eneste en  ❤💖

Litt fakta om Cryo;
Apparat fylt med kjølevæske. Behandlingen gjøres lokalt på ønsket område - er helt smertefri, helt uten bivirkninger og er permanent (OBS du må selv gjøre jobben for å bevare oppnådd resultat, da gjenværende fettceller kan utvides inntil 4 ganger, så området kan igjen blir stort)
Man kjøler ned huden, og fettcellene under huden løses opp og kroppen «kvitter» seg med fettet i den naturlige utskillelsen (ønsker du en mer vitenskapelig versjon, se nettsiden min www.cryoklinikkenmodum.com)
Samtidig som man fjerner fett, strammes også huden.
Cryomaskinen brukes også til å fjerne rynker, og f eks fjerne/minske dobbelthaker og kalkunkjaker.

Octagon – maskinen jeg bruker i acne-behandlingen, har mange fantastiske funksjoner.
Før hver cryobehandling tar jeg enten en LED/UL-behandling for å «mykgjøre» fettet, og for å oppnå et enda bedre resultat, eller jeg bruker ruller med strøm og olje. Dette er to behandlinger som Octagon brukes til. 
Huden blir nydelig myk, og den hjelper også på et bedre resultat med cryo i etterkant.

Til slutt burde alle vite litt om arr-behandling.
Arr-behandlingen er svært lik acne-behandling og gir fantastiske resultater. Stramme keisersnitt f.eks. blir så fine og glatte. Og flate. Huden rundt strekker seg ut, og fettbehandling sammen med denne arrbehandlingen gir pene damemager igjen. Ganske stilig! 
Brannsår kan også behandles helt fra de er ganske ferske – først med kulde/cryo, deretter med Octagon for å hjelpe huden i helings-prosessen, og det ikke skal bli så dype arr.

 Som dere skjønner – jeg kunne skrevet side opp og side ned om alle behandlingene jeg kan gi, men skal ikke det her. 

Jeg håper allikevel dere har forstått litt av hva jeg gjør, og hvorfor jeg gjør det.
For meg har dette blitt en «hobby» jeg elsker å drive med ved siden av mitt daglige virke i Fellesforbundet.
Jeg liker raske resultater, og jeg elsker følelsen det gir når jeg veit jeg hjelper andre!
Og dere – selv om jeg har vært litt anonym over en periode nå, betyr ikke det at jeg ikke tar imot kunder – det er bare å kontakte meg!
Salongen er tilbake i Tømmerhuset, der jeg startet – derfor dette innlegget på vår hjemmeside.

Vil du teste, eller har du spørsmål – kontakt meg på den måten det er enklest for deg.
Messenger via Facebook, mobil 91 16 27 61 eller på epost cryo@jpgundersen.com

Jeg har en arbeidsmåte som for mange kan virke svært tilfeldig. Og det er den nok også.
De fleste oppgaver gjøres etter innfallsmetoden, men jeg er ganske komfortabel med arbeidsformen.

Søndag ettermiddag/kveld f eks.
Jeg hadde slappet av og sovet litt på ettermiddagen, og jeg våknet og visste akkurat hva jeg ville gjøre – jeg ville endre farge på panelet på badet i kjelleren. Nå.
Badet i kjelleren i Tømmerhuset – det første vi badet vi hadde og som vi brukte i flere år før neste var ferdig – hadde noe hvite og grå fliser, og noe hvitkalket panel. Egentlig et koselig lite bad, med en stooor dusjnisje.
Det er noen mnd siden jeg malte panelet rosa – en nydelig tåkerosa farge. Så søt og så koselig.
Men det er akkurat det – den er søt og koselig. Ikke meg i det hele tatt altså– den måtte bort!

Det var jo ingen vits å tenke mer på det – jeg malte jeg. Nå er også badet i Deep Forest Green, og jeg elsker det - hodet mitt får ro igjen.
Jeg har samme farge på veggene i kjellerstuen – som ble malt samtidig som badet ble malt rosa.
Nå er 80 tallet borte igjen, og 2000-tallet ønskes velkommen inn.
Beklager til dere som elsker rosa – det er ikke fargen det er noe galt med. Det er nok meg hehe.

Nå er nye håndklær på plass – svarte så klart – nye knagger er hengt opp og det eneste stæsjet som står der inne er på den svarte hylla.
En svært enkel, effektiv og rimelig makeover. Som man fint kan gjøre en søndag ettermiddag og kveld, når man jobber etter innfallsmetoden. Planlegging er for pyser!

Et lite innfall til i går ettermiddag – det som var nye rosa håndklær, er nå nye svarte håndklær. Tekstilfarge i vaskemaskinen, og man kan endre farge ettersom innfallene popper opp i hodet mitt.
Jeg digger DIY, og gjenbruk.
Det passer egentlig ganske godt til mine innfall – vil jeg, så kan jeg!

P.S.
Bildet viser litt underveis i prosessen, derfor så mye rot. Kun for å vise farge :)

Nyeste kommentarer

31.08 | 15:42

Akkurat slik er det❤️

...
31.01 | 11:49

fine grønne støvler

...
07.06 | 07:43

fine grønne gummistøvler

...
28.11 | 22:30

Hei, Hører gjerne mer pr. epost om erfaringene dine rundt operasjon.

...