Bloggen vår

Onsdag 29.09.2021 - Kristin 54 år 😉

I går kveld så jeg et godt program på NRK ang kvinner og overgangsalder / menopause. 
I dag har jeg bursdag og fyller 54 år, så takk for den! Tenkte jeg med en gang. 

I løpet av natten har jeg tenkt litt mer over dette, og budskapet i programmet. 
Fordi - ja, jeg er i overgangsalder. Ja, jeg har overgangsplager. Ja, jeg følger også på "skammen" over å være i overgangsalderen. Sist men ikke minst - ja, mine nærmeste får også merke konsekvensene av min overgangsalder. 

La det være sagt - til alle dere modige tøffe damer der ute som sliter - mine plager er minimale i forhold til hva mange av dere går igjennom!

Hetetokter, og denne indre brenningen, har jeg hatt i mange år på grunn et kranglete stoffskifte, men det er nok mer nå enn normalt. 
En ny usikkerhet på meg sjøl er helt klart til stede - en annen følelse av stress som er svart ubehagelig å kjenne på. Jeg er mer sår og sentimental. Grinete? Kanskje - i hvert fall helt klart mer hissig (kanskje det har vært greit med hjemmekontor en stund nå....) 
Andre fysiske tegn er så klart dette med uregelmessig menstuasjon før opphør (herlig!!). Ja, jeg skriver MENSTRUASJON - vi har det, vi damer veit dere.
Jeg har helt klart fått mer rynker - generelt mer "hud". Det henger litt her og der. Grevinneheng og kalkunhals, med fine påbegynte bulldogkinn. Jadda, jeg har de alle sammen - disse deilige tegnene som forteller meg at jeg begynner å bli voksen.....

Allikevel er det ikke disse plagene som er de værste - selv om heller ikke jeg liker å se at jeg blir gammel. 
Jeg begynte å få mye hodepine - og synsforstyrrelser. 
Jeg har jo vært borti dette med hodepine i løpet av årene - far til mine barn har en fæl migrene, og begge mine barn har det. De har også begge to hatt aura i forbindelse med sine migreneanfall.
Derfor var jeg ikke overrasket når jeg fikk samme diagnose. Bare oppgitt. Det var visst normalt (?) å får migrene i forbindelse med overgansalder/hormonforandinger. 

Akkurat nå er jeg inne i dag to av et sånt hersens migreneanfall - i går med hodepine (så klart), oppkast og kvalme. I dag - hodepine, kvalme og et temperatursenter som ikke får bestemst seg for om jeg skal sitte i sofaen i truse og bh, eller ligge under dyna med ullgenser. 

Så tilbake til starten - hvorfor skriver jeg dette svært personlige innlegget?
Fordi det er så viktig! 

Det er så viktig å være åpne om dette med overgangsalder og konsekvensene for de det gjelder. Vi MÅ snakke om det!
Hvorfor er det så mye stigma om dette temaet?
Hvorfor skal vi skamme oss over å gå over i neste fase i livet - der vi ikke lenger skal være ny mamma, men heller lykkelig bestemor?
Hvorfor skal jeg skamme meg over at kroppen min vil noe annet enn hodet mitt?

Det finnes mange hjelpemidler - enten det er trening, hormoner eller kognitiv trening. Trening og belastning av skjelettet hjelper faktisk både for å forebygge og til dels reparere osteoporose. 
Finn det som hjelper for nettopp DEG, og SNAKK med lege og gynekolog. SNAKK med venninner, arbeidsgiver, ektefelle/partner og SNAKK med dine barn. 
Det er god hjelp i det også tenker jeg - å få forståelse fra dine nærmeste. La de vite det når det er slitsomt, så de nødvendige hensyn kan tas. 

Og dere, mine kjære medsøstre - vi er femdeles så mye mer enn "bare" i overgansalder. 
Vi er flotte (så klart), vi er fremdeles Kvinner med stor K. Vi har fremdeles kapasitet til det meste og vi elsker fremdeles livet!

Til slutt skal jeg gjengi litt av en melding en fin fyr sendte meg i dag - i forbindelse med min bursdag.
Jeg kan stå inne for, og si jeg lever dette hver dag - selv om, og fordi jeg er i OVERGANSALDEREN!

"Husk, det viktigste er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel. Så lenge du kan drømme nye drømmer er du ung"

 

Kristin - 54 unge år og i overgansalderen

P.S.
Bildet har jeg lagt her for å provosere litt, og nettopp for å understreke at jeg er så mye mer enn overgansalder. 

 

Helgen har vært slitsom for oss begge to - slitsom, fordi vi begge har hatt lyst på mat jeg ikke skal spise. Som Jan spiser i solidaritet med meg. Snill da, eller hva?

Søndag bedrev vi selvplaging, i flere timer!
Vi sugde inn hvert minutt av ekstreme bakere UK. Flotte kaker og gøy å se hva de tryller fram av marsipan (sukk), sjokolade og krem (lengt). 
Og når de på slutten av hver sending skar opp disse kunstverkene og smakte på de - herregud!! Det var vondt altså - skikkelig vont!

Selv helstekt kylling med masse flotte grønnsaker OG et glass rødvin var fattig i går......
Jeg vil ha kake!!!! Jeg vil ha krem og vaniljesmak. Jeg vil ha ost og kjeks. Jeg vil rett og slett ha en Napoleonskake jeg - og det skal jeg altså aldri smake igjen!

Melkeallergi og betennelser er skikkelig hat akkurat nå😋🤪

Sånn, da var det sagt - og jeg kan heller fokuserer på det jeg KAN spise igjen. Det deilige steinalder-brødet jeg laget i går, som smakte helt utmerket til lunsj i dag med makrell i tomat og majones. 

Vel, jeg var ikke helt ferdig med helgens plager da - for jeg sprakk i middagslagingen i dag. 
I pannen i dag var det wok. Deilige ferdige wok-sauser over kylling, blomkål og - hold dere fast - salte cashewnøtter hehehe. Chilisaus, sriratcha og soyasaus - og jeg så ikke etter på noe av det, hvor mange karbohydrater pr 100 gram. Det var ikke viktig i dag - bare i dag.... 
Men deilig smakte det, og fy søren så mye smak!!

Den er innafor dere, er den ikke det da?
Joda, den ER det - for det har jeg bestemt!

Kristin

God fredag morgen - en kald en.

I dag er det Sherlock det handler om - for oss handler det stort sett om han - men akkurat nå litt mer enn vanlig. 
For Sherlock har det ikke bare bra om dagen. Han har vondt, og har nok hatt det en stund. 

Over litt tid nå har vi sett at Sherlock har endret litt adferd. Ikke aggressiv akkurat, men han har hatt en adferd som ikke ligner han. Til og med Erling som han er så glad i - som er den eneste han har delt lekene sine med f eks - har han vært brå mot, og til og med bitt han når Erling forsøkte å kose han når han satt i sofaen. 
Gudskjelov så har det gått bra!!

Så en dag tidligere i januar oppdaget jeg blod i urinen. Dette har jeg jo ikke oppdaget før snøen kom, så her kan han ha hatt problemet over tid. Jeg blir helt kvalm av å tenke på det, at han har gått og hatt vondt uten at vi har skjønt det, og tatt tak i det!

Dyrlegebesøk nr 1, og forsøk på urinprøve av hund;
Heldigvis var det fremdeles mørkt når vi tre musketerer gikk tur - Jan med Sherlok i bånd, og undertegnede utstyrt med bolle for oppsamling. 
Har dere noen gang forsøkt å ta urinprøve av hund? Og da en hund som alltid går tur i flexibånd på 15 meter?!
Her var det to utfordringer - både få han til å gå i kort bånd, og ikke minst få han til å tisse i kort bånd!!
De naboene som var stått opp så tidlig må jo ha fått seg en god latter, der jeg kastet meg fram med stålbollen i hånd, desperat etter å samle et drypp eller to, hver gang Sherlock løftet beinet og skvettet litt (sånn som hannhunder gjør)!
Lønn for strevet - 10ml urin i bolle. 
Diagnose; Sannsynlig betennelse i urinblære, og medisiner mot betennelse og smerter. 

Dyrlegebesøk nr 2;
Ultralyd og røntgen (se bildet) - diagnose; 10 steiner i urinblære (ganske store), og fòr for å løse de opp - med streng beskjed om å følge med på at steiner/biter ikke løsner og dermed stenger for urinleder. Anicura og dyrlegeteam skal vurdere om han trenger kirurgi. 

Telefon fra dyrlege, to dager etter; 
Ikke bruke fòret, i tilfellet det løsner biter og stenger for....
Ungen vår skal opereres - de trenger å få ut steinene raskt og se hva de inneholder. Er dette et engangstilfelle, eller er det type stein som vil komme tilbake? 
Operasjonsdagen er satt til onsdag 3. februar hos Anicura Drammen. 

Jeg er kjempenervøs faktisk, og kjenner skikkelig ubehag for hele situasjonen. Men når det er sagt, så ser jeg fram til det er over og Sherlock igjen skal få leve et smertefritt liv. 

Uten noen annen grunn - men akkurat er jeg "glad" for Corona og hjemmekontor, for han trenger ro og pleie i 14 dager etter operasjonen. Det gjør det det lettere når vi er hjemme begge to. 

To "gamle" mennesker og en liten hund - familie det ❤

Ønsk oss lykke til, og send masse varme tanker til Sherlock. Selv om han er en liten tøffing, er det ikke godt for han å forstå at vi gjør dette til hans eget beste. 

Kristin 

Syns det blei riktig så fint jeg!
Som jeg skreiv i går - etter inspirasjon fra Stinemor, og hennes flotte nye garderobedører, måtte jeg bare fikse litt på mine. Fra blasse «lyse» rammer til svarte «skarpe». Og ruter i speilene - made by me! Dette var gøy å gjøre. Det kostet meg ca 100-lappen og litt pirk og jobb. Men det er det verdt - jeg er faktisk veldig fornøyd med resultatet! Fra før er dørene uten speil tapetsert i en helt nydelig tapet, som gir meg ro i hodet, og sjelen. Kristin

Nyeste kommentarer

29.09 | 12:31

Mannen min <3

...
29.09 | 12:12

Min vakre kvinne <3

...
01.01 | 19:16

Hei Per Ivar riktig godt nytt år :) Takk for tilbakemeldingen, jeg kan nok ikke ta på meg de gode refleksjonene har da det er Kristin sine gode refleksjoner :)

...
31.12 | 15:44

Hei Jan Petter. Jeg syntes dette FAKTISK var en positiv nyårsblogg. Som alltid når vi er sammen kommer du men en god refleksjon - det er ditt kvalitetsmerke👌

...