Kristin`s blogg

 

God morgen lesere!

Jeg har - etter innfallsmetoden som vanlig - tatt jobben med å pusse ned og beise /lakke gulvene i kjøkken og gang. 
Herregud dette var skummelt!

Når man bor i et tømmerhus laget av furu, er det furu i alt. Altså ALT.
Furu i gulv, furu i tak, furu i vegger. Det er sånn det er å bo i et tømmerhus - kjempetrivelig og lunt. Men furu gulner etterhvert, selv om jeg "maxet" alt i huset før innflytning. 

I mange år har vi fått spørsmålet/påstanden om "mal da vel"! 
Nei, vi vil ikke male. Så klart ikke!
Å male nye fine tømmervegger er ganske dramatisk og ikke noe man gjør på innfall, eller etter hva som er mote akkurat nå. Ikke engang jeg gjør det. 

Men tilbake til gulvene våre - de har kun vært behandlet med grønnsåpe, og det holder ikke. De er slitte og svært ujevne i fargen, og det er flekker og fett jeg ikke får vasket vekk.
For ikke å snakke om hvor tungt det er å vaske ubehandla furugulv!

Innfall forrige helg - pusse gulv!
Så kommer problemet som er årsak til at det har tatt så lang tid å gjøre noe med de - hva skal jeg behandle de med??

Valget falt på interiørbeis - sort (etter gode innspill fra Stinemor og Jan, og magefølelsen min) 
Ganske dramatisk - fra ingenting til sort!

Men dere - se bilder av før og etter. Håper dere er enige i vår avgjørelse om behovet for å gjøre noe, og at det vi valgte å gjøre er "innafor". 
For dere - vi elsker resultatet!

Nå klør jeg etter å ta trapp og stue - men noe må nok vente til sommeren (og til denne gamle skrotten orker å ta fatt på mer jobb hehe)
Men hele første etasje skal så klart få like gulv - jeg fikser IKKE at det er ulikt, fy fy!

Sånn, måtte bare skrive av meg dette gulvgreiene - nå er det jobb.  
Ha en fin dag alle sammen, superkoselig at så mange leser bloggen min.

Kristin 

Lørdag laget vi nytt spisebord til kjøkkenet. Inspirert av HAY bordbein jeg så noen hadde laget bord av. Bestilte de på nett, to dager etter var de her! Så mellom barnepass av Erling, litt søm på undertegnede og bursdag hos mamma klarte vi å lage ferdig et nytt bord i helgen. Bordplate laget av hobbyplater med ramme av 1,5/3 tommer under. 2 stjerners gulvmaling - helmatt så klart - som siste finish. Vi digger det. Klapp på skulderen på oss altså!

Hva skal du gjøre i helgen da Kristin?
Nææææ,skal vel sy litt vel. 

Jeg er fullstendig bitt av basillen!
Jeg har jo sydd litt før også jeg - sånn for leeenge siden. Da var det selskapskjoler og penklær som var hovedfokus. Med GOD hjelp fra søster`n og mamma. 
De har begge to en god egenskap når man skal sy - en egenskap jeg stort sett mangler fullstendig - pirk og nøyaktighet!
Det kan jo være derfor enkle mønstre, og litt mer "hverdagslige" plagg er mer min stil. Inntil nå i hvert fall. 
Jeg har sydd enkle kjoler som jeg elsker - omslagskjoler i Fæbrik sine easy-pisy mønster - men nå har jeg gått løs på Fæbrik sin ByTimo kjole. 
Jeg har valgt 4-kantet utringning, og helt ærlig ser det bra ut hittil! Se bildet av overdel. Skjørtet ble sydd på i går kveld, og nå gjenstår "helvetet" - nemlig skjult glidelås. 
Jeg lover ingenting - men jeg skal prøve hehe.

Men tilbake til det med å være nøyaktig, og ikke stupe i det som jeg pleier. 
Stoffet i denne nydelige kjolen er gardinger - GAMLE gardiner etter tante Sofie (tror jeg). Dette er tøy fra 60-70 tallet tenker jeg, og har et nydelig mønster og en helt fantastisk grønn farge. 
Men - og her kommer det stooore MEN - jeg har klippet overdelen "riktig" vei, og skjørtet opp/ned. Altså - er det mulig liksom??!
Jada, for meg er det det. Helt normalt faktisk, at jeg glemmer å ta med hodet i hele prosessen, og ender opp med en sånn brøler. For dette er faktisk en skikkelig brøler, og en svært synlig en.
Kjolen blir virkelig flott - MEN........

Shit happens, men jeg gleder meg uansett til å vise den til mamma. Så hun ser hva jeg har brukt de flotte gardinene til :)

Siste to ukers produksjon er ulljakke til fornøyd kollega, lang jakke av #ingridjakka til Stine, og en kort vattert jakke av gammelt sengeteppe til meg selv, sydd av #fæbrik sin jæckie-mønster. 
Ja, også kjolen min da. Og et omslagsskjørt sydd i går kveld. Det mangler ku. linning, og løsningen på den kom jeg på i natt. Gleder meg til å teste ut egne hækk. 

Jada, vi tar i bruk alle døgnets timer!
(fikk det spørsmålet fra en søt kollega (Barbro), om hvor mange timer jeg hadde til rådighet i døgnet. Svaret er "så mange jeg trenger" hihihi).

Jeg elsker å sy - tenk at jeg skulle få så dilla!
Noen kvelder er det ekstra godt å ha noe å drive med - noen kvelder er mørkere og våtere enn andre nå, da er det fint å ha noe i hendene (og hodet).

Til slutt - mange sier til meg "det der hadde ikke jeg klart". 
Jeg er ikke enig. 
Jeg tror dette er en hobby de fleste kan mestre. Du må bare ville det, liker det - og velge riktig. Ikke starte med gallaantrekket, men kanskje legge lista litt lavere. Den første gangen.  
Prøv - du kommer til å like det!

Tenker litt på hva jeg legger ut og skriver om i min blogg, på vår hjemmeside.
Det går liksom ingen rød tråd i det jeg skriver om. Ikke sånn «interiørblogg» eller «syblogg» eller en annen spesiell greie. Selv om mye er DIY.  
Jeg er litt sånn «all over the place» jeg!

Noen ganger kan jeg sette ned tanker rund det politiske liv, og det som engasjerer meg. Og jobb.
Men du veit – jeg har jo ikke bare en jobb heller, jeg har jo to. To veldig ulike også.
Å være sekretær i Fellesforbundet på dagtid, og få jobbe med mennesker og deres utfordringer (fysisk stort sett da) på kveldstid, gjør at jeg får utfordret flere sider med meg selv. På den måten er jeg veldig heldig!
Så har jeg vel egentlig aldri hatt noen spesiell hobby – ingen sånn «stikker på trening» to kvelder i uken. Eller en sånn «se hva jeg har bakt» for 5. gang denne uken.
Nei, jeg er mer sånn «i dag har jeg sydd en jakke» og i morgen «tror jeg tar meg en tur på skauen jeg», før jeg plutselig finner ut at jeg skal bake eller lage en god middag. Eller male og pusse opp hjemme (det gjør jeg jo ganske ofte, eller hva??)
Men ofte ender det meste med at jeg tar et bilde og skriver litt om det på bloggen.
Kanskje det er bloggen som er den røde tråden min – at det å bruke ord og dvele ved det jeg har gjort, er som er et slags mål for meg?
Aner ikke – det bare er sånn. Jeg elsker å skrive, har alltid gjort det. Ord er fint. Ord er viktig.

Oppsummert kan jeg vel si at jeg er ganske allsidig – er jeg ikke det da? – ikke spesialisert på en retning, men veit kanskje litt om litt mye.
Jo, jeg tror det blir riktig. Sånn der omtrent. 

Jeg tilbringer (litt) mye tid på sosiale medier – SOME – om dagen, da jeg promoterer og jobber for økt aktivitet på Facebook-siden til min arbeidsgiver Fellesforbundet avd 6.

Altså, jeg er mye på SOME hele tiden jeg – på Facebook, Instagram og ikke minst her, vår egen side og min blogg.
Det som er annerledes denne gangen er at jeg forsøker å nå ut til mennesker med andre interesser enn det jeg er vant med – våre medlemmer og følgere som er interessert i det Fellesforbundet står for, og jobber for.

Hva skal man legge ut? Hva vil de lese – hva skiller oss ut i mengden av nyheter og innlegg?
Vi i avdelingen har hele tiden lagt ut og delt nyheter og saker som er arbeidsrelatert så klart, i tillegg til innlegg om hva vi deltar på av ulik karakter.
Noen innlegg skaper engasjement, noe gir ingen tilbakemelding av noe slag.
Hvordan kan vi så vite hva slags innlegg våre leser faktisk vil ha da?

Etter noen år med egen blogg og hjemmeside, aner jeg jo konturene av hva som skaper mest engasjement. Min erfaring stemmer godt med de tilbakemeldingene vi får fra journalister f.eks. – i forhold til hva de ønsker å skrive om i sine medier, og hvilke saker som skaper engasjement.

Innlegg med personlig innhold engasjerer mest.
Innlegg der man viser et ansikt, og gir noe av seg selv – innlegg der leseren kjenner seg igjen i innholdet. Vi ønsker alle å lese om menneskene bak sakene.  

Dette har jeg forsøkt å utnytte for å få opp engasjementet og få flere «likere» på avdelingens side den siste uken.
Jeg har derfor laget en liten presentasjon av oss fire som jobber i Fellesforbundet avd 6. Jeg skriver kort om jobben vi gjør, og har lagt til et bilde i innlegget. Ikke mye tekst, bare nok til at dere alle skal vite at vi jobber for dere.
Av alle innlegg vi har hatt på vår Facebook-side, er dette de innleggene som skaper mest engasjement!
Det er gøy. Men det er også litt skummelt. Å være en i mengden er ikke farlig, men å være den ene blir plutselig litt mer skummelt.
Å skrive om oppgaver, ting jeg lager når jeg er privat eller om hus og hjem – det føles trygt. Det er kjent. Når det nå blir direkte på person – der alle skal vurdere meg (også) blir det straks mye mer skummelt.
Men det er det folk vil ha – da er det det folk får.

I dag er det altså min tur til å vise fjeset på «fjeseboka», og jeg kjenner på ubehaget. Eller kanskje er det bedre å bruke ordet sjenansen, ikke ubehag. Usikkerhet for reaksjoner på innlegget. Når det ut, ser de det, ser de MEG?
Vel, det er vel strengt tatt ikke meg de skal se, men jobben jeg gjør. Og skal gjøre. Og den er jeg ikke usikker på, den veit jeg at jeg liker å gjøre.
Det får briste eller bære – nå er jeg der ute. Fellesforbundet avd 6. Jobben min.
Har du lyst til å se, er det bare å åpne fjasefjeseboka og lese da. Kanskje til og med dele og hjelpe oss å nå de alle – de som liker det Fellesforbundet, og jeg står for. 

Nyeste kommentarer

31.08 | 15:42

Akkurat slik er det❤️

...
31.01 | 11:49

fine grønne støvler

...
07.06 | 07:43

fine grønne gummistøvler

...
28.11 | 22:30

Hei, Hører gjerne mer pr. epost om erfaringene dine rundt operasjon.

...