Noen ganger går ikke mat og helse sammen – i hvert fall ikke mat og god helse!
I ganske mange år nå, har jeg slitt litt helsemessig. De fleste som kjenner meg veit jo det, det er ikke noe jeg har forsøkt å
holde hemmelig.
Det jeg derimot ikke har sagt så mye om, er i hvilken grad dette har påvirket meg. Meg og livet mitt, både med Jan og barna mine. Og hvordan det har påvirket jobben min.
Fra år med utmattelse og sykemeldinger
– timer, dager og måneder på sofaen eller i senga. Der det sosiale livet stort sett var helt fraværende. Kort og godt fordi jeg måtte spare all energi jeg kunne, for å klare 50% på jobb.
Det er ikke lett for
andre å forstå dette – at jeg ikke orket store samlinger, at jeg ikke orket «bråk» fra unger, skråling og latter – at jeg var bare sær og sur.
Man slutter å forklare etter en stund –
det hjelper ikke. Jeg tror man må ha vært der, for å forstå.
I tillegg til utmattelse har kroppen min i perioder vært ganske smertefull. Noen ganger tar det bare for stor plass, og man bli litt desperat etter noe
som hjelper.
Men ingenting hjelper.
Utmattelse ble mye bedre med riktig medisinering for lavt stoffskifte – noe som kostet meg to fastleger – men jeg har hatt langt igjen til mål.
Dessverre er ikke mine smerter
blitt bedre med årene, heller det motsatte – og jeg tror at hadde ikke vært for hjemmekontor i lang tid nå tror jeg ikke jeg hadde holdt ut jobb, jobbreise og hjemmet mitt.
Og selv om ting ser fint ut på Facebook, der vi
legger ut prosjekter og fine ting vi gjør sammen hjemme, er det ingen som ser smertestillende hver kveld, sengetid kl 19.30 eller de søvnløse nettene pga mye vondt.
Men sånn er jo livet mitt – sånn har det
vært lenge. Det er sånn jeg trodde det skulle bli også.
Så for ca 1 mnd siden satt jeg en sein kveld der kroppen verket som f.. og bestilte time hos fastlegen. Litt desperat. Tenkte at sånn orker jeg ikke ha det lengre!
Kl 18.40 mandag 22. juli 2020 kom vendepunktet i mitt liv.
Jeg satt der på kontoret til Pål Branæs, og det gikk opp et lys for meg – jeg har gjort ALT feil! Løsningen kunne være så enkel, jeg hadde
bare ikke skjønt det (helt) før nå; det er MATEN – maten jeg spiser er gift for kroppen min!
Mye var allerede gjort, uten at det på langt nær var nok. Jeg har stort sett kutta ut sukker og mel, poteter og pasta,
og stort sett alt som gir meg ustabilt blodsukker. Jeg tar Herbalife som erstatning for to måltider pr dag, og spiser stort sett bare mat jeg lager selv. Men jeg spiste fremdeles litt ris, og så klart mel i noen produkter osv.
Men nå
fikk jeg altså ganske så ærlige tilbakemeldinger fra en lege som faktisk tør, og som vil og kan hjelpe.
«Du må slutte å spise karbohydrater, og alt som gjør at du produserer insulin. Vi snakker ikke
bare rent sukker, men alt som omdannes til dette i tarmen din. Det lagrer fettet i kroppen din. DET er årsaken til dine plager. Til dine betennelses-symtomer» Det er tarmen din som er problemet ditt.
Matintoleranse, og det vi kaller
lekk tarm (orker ikke forklare alt, slå det opp)
Herregud Pål sa jeg – sier du jeg skal spise lavkarbo??
Enkelt og greit «ja».
Du skal ha under 20 gr karbohydrater pr dag – og proteiner tilpasset
ditt aktivitetsnivå.
Jeg skal si lyset ble tent jeg.
Der sitter legen min og tegner og forklarer, at dersom jeg gir kroppen min den maten den tåler vil smerter og utmattelse forsvinne.
Jeg kunne nesten ikke tro det var
sant, og jeg måtte helt ærlig teste det før jeg trodde helt på det.
Og nå til poenget med dette svært personlige innlegget – jeg har testet lavkarbokost i nesten tre uker nå.
Energien
er skremmende høy! Jeg har jo gått i dvaletilstander i så mange år – nå er jeg våken om kvelden, jeg har ikke behov for å sove eller ligge om dagen. Jeg gjør noe hele tiden, og elsker hvordan kroppen
min virker igjen.
«Tannverken» i kroppen er borte, og jeg kan sette beina i gulvet uten å måtte bite tennene sammen fordi det har vært så vondt.
Jeg funker – kroppen min funker!!!! Er det mulig liksom??
Fremdeles har jeg betennelse i begge albuer, og en slitsom skulder. Men hvem har ikke sånne plager da – jeg har jo passert 50 og har jobba siden jeg var 16 år.
Jeg kommer aldri til å spise annen mat igjen.
Så får det heller være at «folk» ser på meg spise, og tenker; så moderne av deg….
Det kunne ikke brydd meg mindre!
Dette er vanlig mat – ikke noe spesielt i det hele tatt. Jeg har bare
tatt bort stort sett alt som har med karbohydrater å gjøre, og vi kjører oss inn på grønnsaker, kjøtt og spennende krydder.
Magen venner seg sakte men sikkert til maten, og systemet er i balanse.
Jeg er blitt en lavkarbojunkie, og jeg forstår ikke hvorfor ikke andre prøver det samme!
Hva har du å tape, annet enn pasta, poteter og pizza?? Vel, det stemmer ikke helt det heller, for jeg laget en aldeles nydelig pizza som noe av
det første jeg gjorde når dette startet. Det funker!
I går spiste jeg en helt nydelig squashgetti til hjemmelaget bolognese – det var så digg.
Hvis dette innlegget ikke kan inspirere deg til å gjøre
noen valg som er gode for deg, har i hvert fall jeg gjort det jeg kan!
Takk for deres tålmodighet – jeg ønsker alle nye lavkarbojunkier masse lykke til :
Og til dere alle – en RIKTIG GOD SOMMER!
p.s.
Jan spiser også denne maten, og han har IKKE hatt noe ønske om lavkarbo. Som han sier – dette er overraskende god og vanlig mat.